RSS

International Stout Day 2012

8. november 2012

Humlebingens artikler

Det er i dag International Stout Day (ISD), den arrangeres for annen gang etter dens fødsel den tredje november 2011. Spør du meg mener jeg dagen burde ha blitt avholdt på den samme dato hvert år slik at man til en hver tid vet når det er ISD uten å måtte lete det frem på internett. Akkurat som f.eks. International Beer Day og International I.P.A. Day, er ISD en amerikansk idè. Den internasjonale stout dagen kom til etter initiativ av Erin Peters (The Beer Goddess), og den har også sin egen hjemmeside. I U.S.A. holdes det diverse arrangementer til ære for stouten, men jeg har ikke lykkes i mitt søk etter tilsvarende her i Norge. Uansett er det nok en ypperlig anledning til å nyte din favorittstout. Eller hvorfor ikke prøve en stout du aldri har drukket tidligere?

Stout var opprinnelig en sterkere versjon av porter, men disse ølstilene går litt over i hverandre og de lærde strides stadig om hvor forskjellen mellom disse går og ved blindtest kan det være vanskelig å avgjøre om en øl er en porter eller stout. I utganspunktet er veldig mye likt og tidligere hadde man porter og stout porter, hvor stout porter var en sterkere variant av den regulære porteren. I dag er ikke nødvendigvis en stout sterkere enn en porter, men som hovedregel har som regel et bryggeris stout kraftigere røstet/brent preg enn det samme bryggeriets porter som gjerne er rundere, bløtere, og gjerne lysere enn stouten. Dog kan det variere mye, så enkelte bryggerier helgarderer seg med å kalle sin øl for stout porter. Jeg skal ikke dvele for mye ved dette temaet, men kan for øvrig informere om at aperitif.no på denne tiden i fjor hadde to artikler som het Porter – Hva er det? og Stout – Hva er det? som forteller litt om disse.

Stout deles inn i forskjellige underkategorier og jeg vil her gi en liten kort innføring i de forskjellige underkategoriene.

Dry/Irish Stout – Denne er som oftest veldig mørk av farge og har ofte et røstet preg eller en smak som kan assosieres med kaffe. Det mest kjente eksempelet er Guinness. Alkoholinnholdet og det tørre smaksbilde i en dry/irish stout er begge karakterisert som lett, men det kan forekomme variasjoner.

Imperial Stout – Også kjent som Russian Imperial Stout eller Imperial Russian Stout, er en sterk mørk øl brygget etter stilen som ble benyttet på 1700-tallet av Thrale`s Brewery i London for eksport til Katarina II av Russland sitt hoff. Ølet har et høyt alkoholinnhold, som regel over 9%.

Porter – Det er som tidligere nevnt noen uenigheter innad i øl-miljøet når det kommer til dette temaet. Porter var en gang ansett som et alternativt navn for stout og ble i utganspunktet benyttet under det attende århundre. Historisk sett er det ikke noen forskjell mellom stout og porter, selv om bryggerier ofte har hatt en tendens til å differensiere styrken i bryggene deres med ord som: «extra», «double» og «stout». Opprinnelig ble termen stout benyttet for å indikere at porteren var sterkere enn andre portere brygget av det samme bryggeri. Selv om det ikke var konsekvent, var det denne bruken av termen som var mest vanlig.

Baltic Porter – En versjon av Imperial Stout som stammer fra den Balltiske regionen og som vanligvis er kald-fermentert, dvs. gjæret ved ca. 10°C som ved gjæring av lager-øl, i motsetning til hos varm-fermenterte ale som oftest gjæres ved ca. 18°C.

Milk Stout – Også kalt Sweet Stout eller Cream Stout som inneholder laktose (melkesukker), en sukkerart utvunnet av melk. Fordi laktose er ugjærbart ved bruk av gjær som benyttes i ølproduksjon tilfører det sødme, kropp og kalorier til det ferdige produktet. Milk Stout ble hevdet å være næringsrik og ble gitt til ammende mødre, sammens med andre stouts som f.eks. Guinness.

Oatmeal Stout – Som navnet tilsier brygges denne med en god porsjon havre, normalt inntil 30% blir tilsatt under bryggeprosessen. Selv om større mengder havre kan føre til en bitter eller astringerende smak. Under middelalderen i Europa var havre en vanlig ingrediens i øl og mengder på opptil 35% var standarden. Selv om vi her i Norge sverget til å benytte havre i øl til begynnelse av det tyvende århundre i motsetning til i resten av Europa der praksisen stort sett døde ut i det sekstende århundre. På slutten av 1970-tallet fantes det ikke eneste produsent som brygget havrestout, men den er tilbake og takk og pris for det.

Chocolate Stout – Dette er et navn bryggere ofte setter på Stout-øl som har en merkbar sjokoladeprofil p.g.a. bruken av mørkere og mer aromatiske maltsorter, da spesielt chocolate malt. En malt som har blitt røstet til den får en sjokoladelignende farge. Noen ganger brygges også ølet med sjokolade.

Coffee Stout – Mørke røstede maltsorter som black patent malt kan lede til en bitter kaffesmak i mørke øl. Noen bryggerier ynder også å tilsette nykvernet kaffe i brygget for og fremheve kaffesmaken.

Oyster Stout – De første kjente spor etter bruk av østers i bryggeprosessen av Stout er fra 1929 på New Zealand og moderne Oyster Stouts blir laget med en håndfull østers i ølfatet, men enkelte bryggerier benytter seg bare av navnet for å implisere at ølet passer som drikke til østers.

Ha en riktig god International Stout Day. Skål! Husk at øl smaker best hver eneste gang.

kilder: stoutday.com, norbrygg.no & wikipedia.

 

About Kenneth Eriksen

En dannet Herre fra Oslos østkant som nå er bosatt i Drøbak. Hovedinteressene består av øl, mat og italienske biler.

Vis alle innlegg av Kenneth Eriksen

Abonner

Subscribe to our RSS feed and social profiles to receive updates.

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: